inspicētC2
verb/ˈinspit͡seːt/
Translation
to inspect
Definition
To supervise, oversee; to control.
Latvian original
Uzraudzīt, pārlūkot; kontrolēt.
Inflections
Present
| sg. | pl. | |
|---|---|---|
| 1st person | inspicēju | inspicējam |
| 2nd person | inspicē | inspicējat |
| 3rd person | inspicē | inspicē |
Past
| sg. | pl. | |
|---|---|---|
| 1st person | inspicēju | inspicējām |
| 2nd person | inspicēji | inspicējāt |
| 3rd person | inspicēja | inspicēja |
Future
| sg. | pl. | |
|---|---|---|
| 1st person | inspicēšu | inspicēsim |
| 2nd person | inspicēsi | inspicēsiet / inspicēsit |
| 3rd person | inspicēs | inspicēs |
- Infinitiveinspicēt
- Imperativeinspicē
- Imperativeinspicējiet
Translations
- Русскийинспектировать, осматривать
- Українськаінспектувати, оглядати
- Lietuviųinspektuoti, tikrinti